Journal

Jeg bruker like mye tid på å skaffe råvarer som på å tilberede dem. Jeg vil se og helst berøre fisken, grønnsakene og kjøttet som går i grytene. Jeg vil forsikre meg om at ferskhet og friskhet er til stede før jeg koker sammen en rett. Dette er et prinsipp som jeg aldri fraviker. Like viktig som å få luft i lungene. Derfor går jeg til bondens marked og mathallene.

Se hvordan jeg tilbereder årets første grønne asparges.

Levende kamskjell rett opp fra havet er havguden Neptuns gave til menneskeheten.

Fisk er nesten religion for meg, men det er ferskhet som er springbrettet for utfoldelse. Jeg elsker enkel tilberedning, men det må smake guddommelig. Det må gi inspirasjon nok til at det rører i nervesystemet. Om ikke annet så må det smake godt.

Vi sto på plassen i den lille landsbyen Illhaeusern sør for Strasbourg, hadde kjørt tre døgn i en liten Fiat, alt vi eide lå i den bilen, fått den parkert og ble plutselig usikre, for det var knapt folk å se her på torget. Det var bare fete biler med tyske skilter foran inngangen til vertshuset. Jeg visste at vi var på riktig sted, men var veldig usikker på hva vi skulle gjøre nå. Målet med hele reisen lå jo her foran oss.

Et vellykket ostebord består av et utvalg av minimum 3 og kanskje maksimum 6 oster i en vrimmel av norske, franske, sveitsiske eller italienske oster.